HIPHOP-bunadsmesteren

Det begynte da samboeren hennes var på konsert. – Han hadde på seg en sann lue som jeg nettopp hadde strikket til ham. I løpet av konserten fikk han to tilbud om å selge den, forteller Pedersen. Sammen med søsteren Frøydis eier og driver hun Fogg Gildeskål. Luen hun viser frem, har fått navnet ≪T≫. Etter konserten strikket nemlig søstrene luer også til kameratene til samboeren.
De håndstrikkede luene i norsk ull ble populære i hiphop-miljøet i Oslo. De første som kjøpte mer enn en lue, var Produksjonsselskapet til Tommy Tee, kjent som gudfaren til norsk hiphop. Dermed var det naturlig å kalle den nettopp ≪T≫.
Fristet menn
Den gangen gikk Gøril Pedersen i lære for å bli bunadtilvirker. – Jeg har alltid vært interessert
i håndverksprodukter og historie. Som bunadtilvirker vet man at man får lov til å være en
del av viktige anledninger, sier hun. Samtidig bestemte hun seg tidlig for at hun ville ta mesterbrevet, og sammen med søsteren hadde hun lenge tenkt på et eget klesmerke.
Det begynte med luer til menn i hiphopmiljøet, og det fortsatte med andre klær mest til menn:
– Vi var med på julemarked i Botanisk hage. Der var det generelt veldig mange produkter til damer. Mennene sto på avstand og ventet. Så så de at vi hadde produkter til dem. Da kom de til oss, handlet og gikk tilbake og stilte seg på trygg avstand igjen. Da tenkte vi at vi hadde knekt koden,smiler Gøril Pedersen.
Til butikkene
De to søstrene fortsatte a lage alt selv frem til 2016, som hobbyvirksomhet med salg på messer og festivaler. – Da fikk vi en ekstern investor slik at vi kunne sette ut en del av produksjonen vår. Så kom det bestillinger fra butikk, og vi tenkte: ≪Hva gjør vi nå??≫ forteller hun.
Når klærne skal selges i butikk, må leveransene være regelmessige og sikre. Siden har utviklingen kommet langt. Nå sitter det to faglærte bunadtilvirkere utenfor Oslo og syr skjerf. De håndstrikkede luene strikkes fremdeles i Gildeskål. Resten av strikkingen gjøres i Litauen. Dessuten selger Fogg håndvevde skjerf fra Fair Trade Egypt.
– De få som strikker i Norge, har nok med egen produksjon – derfor måtte vi til Litauen. Og så er det jo flott at vi også kan formidle det som kommer fra noen som er veldig flinke i Egypt, sier Gøril Pedersen.
Søsteren er arkitekt. – Det betyr at vi er material-nerder begge to!
Kystriksveien
Det kommunale Gildeskål Invest er med på eiersiden. Den faste butikken ligger i uthuset til Gøril i Mevik, et par hundre meter fra Kystriksveien – også kjent som Nasjonal turistveg Helgelandskysten.
– Vi er med i brosjyren om Kystriksveien, og ekstremt mange kjører blindt etter den. Vi har åpent hver dag om sommeren, og i år gikk det mye bedre enn vanlig. Nordmenn ferierer på en litt annen måte: De er vant til prisnivået, og jeg hører fra alle de andre lokale butikkene at folk er flinke til å handle der også, sier hun.
– Problemet i år har vært fergene. Vi har hatt noen som har kjørt over Saltfjellet for å unngå dem, men som har kommet nedom her likevel, forteller Pedersen. Fra E6 på Rognan er det en to timers kjøretur til butikken.
Varme og gode
Plaggene som søstrene lager, bygger på nordnorske tradisjoner:
– Vi er inspirert av hvordan sjøfolk og oppdagere kledde seg for å overleve i klimaet.
Ull har vært avgjørende. Da damene klippet sauene og sorterte ulla, la de til side den varmeste og beste for at fiskerne skulle ha den til undertøy. Det var den eneste forsikringen damene hadde for å få dem hjem igjen.
Hun forteller hvordan mange går med bomullssinglet under bomullsskjorte fordi de tror det er varmere.
– Vi laget ullsinglet med ribbestrikk. Det er i luften at varmen blir lagd. 95 prosent av det vi lager, er av ull. De håndstrikkede luene er i norsk ull; resten er merinoull fra en italiensk leverandør. Vi har prøvd å sjekke om vi kan bruke norsk ull, men det gir ingen mening økonomisk eller miljømessig å sende norsk ull til Litauen for å strikkes, etter at den har blitt vasket i England. Det er synd at bare 30 prosent av den norske ulla kommer tilbake for å bli brukt i produkter. Det meste går inn i engelsk teppeproduksjon, sier Pedersen.
Tur og fest
Nå ser hun at også damene har begynt å bruke Fogg-plaggene.
– Tingene våre kan brukes på mange forskjellige måter. Menn har mindre utvalg når de skal pynte seg. Skal de ha en lue, står det et sportsmerke på den. Det er hyggelig å ha en finlue også. I fjor sommer ble vi omtalt i Fjell og Vidde. De viste frem den gule longsleeven vår og skrev at den er fin både på tur og på etterpåfesten. Det er tanken vår: At de kan brukes på forskjellige måter, sier Gøril Pedersen.
15 butikker i Norge selger Fogg-produktene, i tillegg til den egne nettbutikken. Nå i september har det dessuten vært popupbutikk pa Grünerløkka.